Logo no.masculineguide.com

Algonquin Hotel Er Det Mest Berømte Hotellet Du Aldri Har Hørt Om

Algonquin Hotel Er Det Mest Berømte Hotellet Du Aldri Har Hørt Om
Algonquin Hotel Er Det Mest Berømte Hotellet Du Aldri Har Hørt Om

Video: Algonquin Hotel Er Det Mest Berømte Hotellet Du Aldri Har Hørt Om

Video: Algonquin Hotel Er Det Mest Berømte Hotellet Du Aldri Har Hørt Om
Video: New York's Famed Algonquin Hotel - Video Tour - Watch This Before You Book 2024, Kan
Anonim

Det ble opprinnelig kalt The Puritan, men heldigvis omdøpte Frank Case, den elskede eieren som ga hotellet en så rik og fascinerende arv, det til Algonquin etter den indianerstammen som en gang bodde i området. Det er gjemt bort på West 44th, ikke langt fra folkemengdene og lysene på Times Square, og utenfra ser det ut til at veldig lite har endret seg siden det ble bygget i 1902. Innvendig har det klart å opprettholde den overdådige, rike design tidlig på 1900-tallet, mens de innlemmet moderne bekvemmeligheter.

Image
Image
Image
Image
Image
Image

Hotellet hadde sine første (av mange) datoer med skjebnen i 1919 da mengden forfattere, kritikere, dramatikere deltok på fest der. De hadde en slik eksplosjon, de bestemte seg for å møtes daglig til lunsj: Case, ivrig etter å oppmuntre dem, ga gratis lunsj med selleri og popover. Disse armaturene og smaksmakerne (hvorav mange hadde enorm innflytelse på slike som Fitzgerald og Hemingway) skulle bli Algonquin Round Table. De refererte imidlertid til seg selv som "Den onde sirkelen."

Kort sagt var de onde:

  • Oscar-vinner, historieforteller, dramatiker, dikter og kritiker Dorothy Parker, hvis vidd burde vært ansett som dødelig våpen. Angivelig hjemsøker hun fortsatt stedet og skyver støyende barn.
  • Robert Benchley, Vanity Fair sin første redaktør og en Oscar-vinnende skuespiller.
  • Harold Ross, fyren som startet The New Yorker etter å ha vunnet pengene i pokerspill på hotellet. Hver gjest får fortsatt gratis kopi.
  • Robert Sherwood, fire ganger Pulitzer-prisvinner og en Oscar-vinner.
  • Alexander Woolcott, som ofte skrev sine New York Times teateranmeldelser ovenpå.
  • George Kaufman, dramatikeren som bare vant to mishandlede pulitzere.
  • EdnFerber, som snurret gull med sine skuespill og bøker, og nappet hennes Pulitzer for "Så stor".
  • Heywood Broun, ektemann til Ruth Hale, samt sportsforfatter og grunnlegger av Newspaper Guild.
  • Franklin Adams, som var vanvittig kjent spaltist på den tiden.
  • Marc Connelly, enda en Pulitzer-vinner ved bordet.
  • Harpo Marx, Ruth Hale, og Jane Grant, blant andre, dukket opp fra tid til annen.

The Vicious var kjent for sine barbs, badinage og akrobatiske samtaler. I 1925 var til og med deres daglige lunsj kjent.

Men hotellet var også skandaløst i sin tid. Algonquin var en av de første high-end etablissementene som tillot skuespillere å bli, noe kontroversiell beslutning. Den legendariske skuespilleren John Barrymore, bestefar til vår nåværende Barrymore, Drew, satte flere varige merker. Han foreslo at de satte blå geler over lysene i baren fordi det fikk folk til å se bedre ut (eller kanskje det var lettere for bakrusene hans). Case gjorde det, og det er fortsatt kjent som The Blue Bar.

Rundt samme tid tok Case inn en bortkommen katt som het Billy. Merkelig, etter at Billy gikk bort, dager senere, gikk han inn en annen katt han kalte Rusty. Barrymore ville ikke overholde et slikt plebeisk navn, og Rusty ble Hamlet. Hotellet fortsetter tradisjonen med å ha katt som heter Hamlet, men hvis hun er kvinne, heter hun Matilda. Den regjerende katten er Hamlet den 8., tidligere vilde Long Islander, som nå har uten tvil den mest berømte kattposisjonen i verden - fra reklame i Japan til å ha sin egen sosiale medieansvarlige. Du kan til og med ta med din egen katt under oppholdet.

pic.twitter.com/bFK4FJTe6f

- Hamlet (@TheAlgonquinCat) 8. september 2017

Sanger har også funnet tilflukt og berømmelse innenfor murene til Algonquin. Deres berømte Oak Room Supper Club kabaretshow var vert for slike som GretKeller, Karen Akers og DianKrall, og hjalp til med å lansere Harry Connick Jr. Dessverre ble det stengt i 2012.

Algonquin forblir imidlertid fristed for både forfattere og lesere. De pleide å tilby turskribenter natt gratis i bytte for signert kopi av boka, men nå får de redusert pris. Å ære det runde bordet, angivelig rabatter til lunsj tilbys for sliter forfattere. Uansett blir det opphold å skrive hjem om.

Du vil aldri sove på et mer etasjes hotell.

Utvalgt bilde med tillatelse fra Peter Kramer / Getty Images.

Anbefalt: